Høyre og Venstre

I Morgenbladet denne uka presenterer Alf van der Hagen sin visjon for partiet Høyre. Hans budskap kan oppsummeres i fire ord: Høyre bør bli Venstre.

Ideen om Canada

I dag skal jeg skrive litt om musikk. Eller ikke om musikk, egentlig, men om canadiske radiodokumentarer. Nærmere bestemt Glenn Goulds Solitude Trilogy, bestående av "The Idea of North", "The Latecomers" og "The Quiet in the Land", tre radiodokumentarer om isolerte mennesker i Canada.

Disse radiodokumentarene er ikke slikt man bare ramler over. Sjøl ble jeg gjort oppmerksom på verkene av en noe eksentrisk pianist som i likhet med Gould var djupt fascinert av Bach. Denne pianisten var på besøk hos meg en gang, og han hadde da med seg denne triple CD-en i en plastpose. Jeg trengte ikke spørre ham om å få låne dem, han insisterte. Og jeg ble umiddelbart fengslet.

Dette er mange år siden nå, og med tid og stunder fikk jeg levert tilbake CD-ene. Etter det har tanken på dem til stadighet dukket opp i bevisstheten min, oftest idet jeg har romstrert rundt i musikkforretninger, hvilket jeg ofte gjør, uten mål og mening. Så har jeg bladd igjennom platene under bokstaven "G" på "Klassisk", hver gang uten å finne annet enn Goldbergvariasjonene.

Nå nylig ble tanken på dem med ett mer påtrengende. Jeg veit ikke hvorfor, men jeg bestemte meg iallfall for å ta nettet til hjelp. Det viste seg raskt at trilogien jeg hadde lånt, var gått ut av produksjon. Jeg saumfarte nettet etter alle kunstens regler, men det eneste jeg fant, var et par overprisa Ebay-artikler og en torrent som ingen seeda.

Jeg var nær ved å gi opp. Men så kom gjennombruddet: Det viste seg at CD-ene fortsatt var i produksjon, men nå i ny drakt som en samling med fem CD-er kalt The Radio Artist. Jeg gikk sporenstreks til innkjøp, og etter få dager fikk jeg en spesialimportert pakke i postkassa.

Det noe helt spesielt med CD-er som er spesialimportert fra Canada. Jeg har riktignok bare importert musikk derfra én gang før, men magefølelsen sier meg at opplevelsen er allmenn. Første gang var det vokalbasert improvisasjonsmusikk fra et knøttlite canadisk plateselskap det var snakk om. CD-en kom i posten, innpakka i avispapir fra ei canadisk lokalavis og bundet med hyssing. Det eneste som manglet, var en håndskrevet kvittering.

Jeg gir meg til å tenke på distansen CD-ene må reise før de når meg her i Norge. Dertil passer det bra at det nettopp er en reise "The Idea of North" simulerer: En togreise nordover i Canada, fra byen i sør og oppover, innover i det store intet.

Som Bachs fuger, er Goulds radiodokumentarer komponert kontrapunktisk. Flere stemmer snakker samtidig, og personene som snakker, veksler om å ha hovedstemmen. Bak disse stemmene, og noen ganger foran, ligger kontentumet: Lyden av toget, kjerkeklokker, bølgene som skyller inn mot land. Radiodokumentarene er fengslende i sin flerstemmighet, en flerstemmighet som på samme tid forankrer og avløser den spenningen mellom ensomhet og fellesskap som radiodokumentarene tematiserer.

Det handler om å holde ut. Ikke bare om å holde ut med deg sjøl. Dette er sjølsagt en viktig del av tematikken: I ensomheten og isolasjonen i nord er du tvunget til å holde ut med deg sjøl, du må lære deg å leve med deg sjøl på en helt annen måte enn i byen, hvor du hele tida kan flykte fra deg sjøl. Dokumentarene handler dog like mye om å holde ut med fellesskapet. Man skulle tro at fellesskapet ikke fantes der i det isolerte nord, men det gjør det, og på en mer påtrengende måte enn i byen. I byen kan vi alltid stikke oss unna, holde løse relasjoner, svirre fra blomst til blomst. I isolasjonen i nord, derimot, er relasjonene få og sjeldne, men desto sterkere. Du må ikke bare holde ut med deg sjøl. Du må holde ut med fellesskapet.

Vel, sjøl har jeg aldri vært i Canada, jeg har aldri vært i nord, ei heller har jeg levd i isolasjon. Så hva er denne ideen om Canada for meg? Hva har jeg å holde ut med?