Dikteren

I går publiserte Klassekampen en tekst av Stein Mehren, fragmenter av en sjølbiografi som forfatteren ifølge ingressen aldri vil fullføre. Det var fengslende lesning. Hans tekstfragmenter kontrasterer på mange måter min oldemors dagbok, som er omtalt i loggføringen nedenfor. De bakenforliggende prosessene er de samme, men tankene høyst forskjellige.

I dag fyller Stein Mehren 75 år. Som min oldemor opplever han at helsa svikter. Han lider av Parkinsons sykdom og bor i dag på et aldershjem i Oslo. Mot slutten av sitt tekstfragment skriver han: "Jeg sitter og ser på at hendene mine skjelver, mens jeg skriver, mens jeg skriver min livsskrift, biografos, inn i språket. Jeg er redd. Redd for sykdommen som blir verre."

"Jeg har nå kun erindringen tilbake", skriver min oldemor. Stein Mehren skriver: "Å leve er å glemme. Glemme så minnene forvandles til erindring. Jeg har glemt mye. Jeg har en stor og glødende erindring i meg."

Stein Mehren er en lærd mann. Og han er ikke redd for å vise dette. Et sted skriver han: "Jeg skrev omtrent følgende: Jeget er sperret inne i et selv som jeget ikke kan styre. Det er underlagt mytiske krefter som det ikke er seg bevisst."

Stein Mehren har lest sin Nietzsche. I Slik talte Zarathustra står det: "Bak dine tanker og følelser, min bror, står en mektig myndighet, en ukjent vismann – han heter Selvet. I ditt legeme bor han, han er ditt legeme". Videre: "Ditt Selv ler av ditt jeg og dets stolte krumspring. 'Hva betyr nå disse springende tanker og denne tankeflukt?' sier det til seg selv. 'En omvei til mitt mål, Jeg holder selv jegets tøyler og inngir jeget dets begreper.'"

I sin skjulte henvisning til Nietzsche forteller Mehren oss dypest sett om sin egen livsanskuelse, om en dikters livsanskuelse. Dikteren finner ingen trøst i erindring og takknemlighet. Dikteren trives ikke best med å sitte igjen med seg selv og tankene sine. Dikterens liv handler om skapelse.

Nietzsche skriver: "Jeg sier dere: deres Selv vil nå selv dø og vender ryggen til livet. Det formår ikke lenger hva det helst vil: å skape ut over seg selv. Det er hva det helst vil, det er dets dypeste begjær. Men nå er der blitt for sent til det: – så vil dette Selv dø."