Regjeringen er svekket, hva så?

"Er regjeringen svekket?" spør herr programleder. "Ja!" roper de lærde i kor. Ta hyven den som kan, regjeringen er svekket!

På sakslista i dag, tjenestedirektivet. Jens er for, Liv Signe er mot, Kristin er med Liv Signe, og kor du bryggjar, og kor du bakar, d'er alltid ein som det ikkje smakar. De lærde setter nyvene opp og legger stemmeleiet ned. Kristin har latt seg valse over, igjen. Jens bærer sprikende staur, igjen. Statsrådene motsier hverandre, igjen. Hvem skal velgerne nå tro på? Regjeringen er svekket.

Det ligger et sett med uuttalte premisser til grunn for den slutningen de lærde trekker. Premiss major: Hvis en regjering ikke følger spillets regler, blir den svekket. Premiss minor: Den rødgrønne regjeringen har ikke fulgt spillets regler. Det er naturligvis det politiske maktspillets regler vi snakker om her. Jeg veit ikke hvem det er som har diktet opp disse reglene, må jeg likevel gjette, vil jeg si at det er de lærde sjøl. Jeg veit heller ikke hvilke regler det er som gjelder, uuttalte premisser som de er, lever de sitt liv i skyggen av de lærdes retorikk. Må jeg likevel gjette, vil jeg si at de viktigste reglene er som følger: 1. Enhver politisk strid må utkjempes bak lukkede dører. 2. Uansett hvor sterk den indre spliden er, stå samlet utad. 3. Si aldri det du mener, si det dine velgere vil høre deg si. Spillets regler krever, med andre ord, at regjeringen ljuger om alt som er vondt, og ljuger om alt som er godt. Den vellykkede regjeringen, den sterke regjeringen, holder sitt sanne ansikt skjult, det er den regjeringen som lykkes, takk gud, i å villede sitt folk.

Alternativet til det forskriftsmessige spillet, det rene politiske kaos. Det er en tilstand hvor reell politisk strid lar seg utkjempe i det åpne. Det er en tilstand hvor kommunikasjonsrådgivernes retorikk erstattes med åpen politisk argumentasjon. Det er en tilstand hvor velgerne må avgjøre sjøl hvem de skal tro på. Det er, gud forby, demokrati.

Så rakner den rødgrønne regjeringen i striden om tjenestedirektivet, og fjernsynsseere i det ganske land blir vitne til tre partiledere som representerer sine partier og ikke sin regjering. Det er tre partiledere som, for en gangs skyld, kan si det de mener. Det er tre partiledere som kan tillate seg å være uenige, som kan krangle for åpen mikrofon, som kan blottlegge seg for sine velgere og si "Dette er det du får".

Ja visst, regjeringen er svekket, hva så?