Moralens genealogi

Nå foreligger den altså endelig på norsk: Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche. Det er Spartacus som gir ut boka som en del av Nietzsches samlede verker. Sjøl har jeg hatt den danske versjonen, Moralens oprindelse, stående i bokhylla i mer enn et år, men jeg har aldri orket å lese den. Det går bare ikke på dansk. Jeg har forsøkt, men det ender bare opp med at jeg leser høyt inni meg på tulledansk, og da blir alt bare latterlig. Nå når boka finnes på norsk, derimot, skal jeg nok få lest den. Hvorfor lese den? Ja, si det? Nietzsche er jo underholdende og frisk, og det har vist seg nyttig å ha kjennskap til ham. Samtidig er det åpenbare svakheter i den han skriver, iallfall i Hinsides godt og ondt, som er den eneste boka av ham jeg har lest til nå. Der er han overdrevent konfliktorientert, spesielt i de underlige fantasiene om maktviljen, og på sitt verste framstår hans filosofi som en vulgarisert darwinisme. Likevel, jeg skal gi ham noen sjanser til. Først Moralens genealogi, så Slik talte Zarathustra og til slutt også Den glade/muntre/lystige vitenskap, alt ettersom hva boka blir hetende når den før eller siden kommer i norsk utgave.