Takt og tone

Ettersom nasjonen Norge nå atter befinner seg i en krigssituasjon, ber vi alle utøvende musikere å bite seg godt merke i retningslinjene for takt og tone ved fremførelse av restaurantmusikk:

1 Musikkstykker i foxtrotrytme (såkalt swing) må ikke overstige 20 % av repertoarene for underholdnings- og danseorkestre.

2 I dette såkalte jazzrepertoaret skal en fortrinnsvis holde seg til komposisjoner i dur og tekster som gir uttrykk for livsglede, ikke jødisk-dystre tekster.

3 Med hensyn til tempo skal en også fortrinnsvis holde seg til livlige komposisjoner, ikke langsomme(såkalt blues); likevel må tempoet ikke overstige en viss grad av allegro i overensstemmelse med arisk sans for disiplin og måtehold. Under ingen omstendigheter kan en tolerere negroide utskeielser i tempo (såkalt hot jazz) eller solo-opptredener (såkalt breaks).

4 Såkalte jazzkomposisjoner kan inneholde maksimalt 10 % synkoperinger; resten må bestå av naturlig legatobevegelse som er blottet for de hysteriske rytmiske omslagene som kjennetegner barbariske rasers musikk, og som kaller på mørke instinkter som er fremmede for den germanske rasen (såkalte riffs).

5 Det er strengt forbudt å bruke instrumenter som er fremmede for tysk ånd (såkalte cowbells, flexaton, pensler osv.), samt alle sordiner som omdanner blåse- og messinginstrumentenes edle lyder til jødisk-frimureriske ul (såkalt wawa-hat osv).

6 Det er også forbudt med trommesoloer som er lengre enn en halv takt i fire fjerdedels rytme (unntatt i stiliserte militærmarsjer).

7 I såkalte jazzkomposisjoner må kontrabass utelukkende spilles med bue.

8 Det er forbudt å klimpre med strengene, ettersom dette er skadelig for instrumentet og uheldig for arisk musikkfølelse. Hvis en såkalt pizzicato-effekt er absolutt nødvendig for komposisjonens særpreg, må en omhyggelig sørge for at strengen ikke får slå rot mot sordinen, noe som fra nå er forbudt.

9 Musikerne forbys likeledes vokalistimprovisasjoner (såkalt scat).

10 Alle underholdnings- og danseorkestre bør innskrenke bruken av saksofoner av alle slag og erstatte dem med cello, bratsj eller eventuelt et passende folkeinstrument.

(Rundskriv fra den kommissariske kulturministeren, 1942)